Tenk positivt...

Detter er en skikkelig BAD DAY og legger den i glemmeboka så fort som bare det. ..

Skulle på sykehuset i MR undersøkeølse i dag. Opp klokka halv sju og kjørte i vei, fikk ikke lyd på gpsen og trykte og trykte.. så til slutt kolapset den. Følte meg veldig alene og "stuckt in America da ja.. "Men, men jeg greide å lokalisere meg og komme fram til Sant. Lukes på en måte. Trodde jeg skulle være der til halv åtte, etter mye venting og mye om og men viste det seg at jeg ikke hadde time før 10.00..
Siden det var første gangen jeg var  i MR her, så var det VELDIG mye styr med papirene mine, og enda på visa var at jeg måtte ta mammografi, dretter ultralyd og så MR. Det var VELDIG grundige undersøkelse, og to som så på meg på ultralyden. Kjenner det skremmer meg MYE. Så var jeg endelig klar for MR, å joda måtte jo selvfølgelig være vanskelig å finne blodårene mine i dag også.. så det ble to stikk. Deretter 45 min. i MR, da de tok meg ut, så måtte jeg ligge i samme posisjon, men ansiktet ned, fortsatt et kvarter til. De ventet på doktoren, og enda på visa var at ikke doktoren var fornøyd med bildene (noe hadde skjedd galt da de tok inn kontrast..) og jeg må tilbake. .. De ville jeg skulle komme i morra, men orker ikke komme før etter spring break. Dette tar på syken sånn at det ikke er sant.. Mange timer med engelsk legespråk tar også energi..

 

Portugal sommeren 2008. Rett før jeg fikk brystkreft -diagnosen.



   Her har jeg klippet håret for å være klar for å miste det...


                              
 Håret falt av mellom cellegift 1 og 2. IKJE bra...  Men, glad man kan få hjelp     til å se ok ut.

 Nyttårsaften 2008. Formen er opp og ned.

 Her er formen IKJE bra.. Dette bildet er tatt etter 7. cellegift og alt av hår, vipper og bryn er borte vekk. Sofa og seng ble flittig brukt. Jeg lurte mange ganger på om jeg greide å gjennomføre dette løpet.. men det greide jeg faktisk. Men, etter endt behandling ble jeg rammet av "fatiuge". Synes, jeg begynner å ta knekken på den nå!

 Enkelte ganger ble jeg opphovnet etter cellegiften. ("Godsaft".. )som sykepleieren min kalte det. Jeg synes ikke det var godsaft, for den gjorde meg skikkelig syk og kvalm. Men, i ettertid så skjønner jeg at det var det som skulle til for å bli frisk igjen og for å ta knekken på ALLE de sure kreftcellene.

Etter 7 cellegifter, opersajon av høyre bryst, hadde jeg kommet til del 3; og det var 33 strålebehandlinger. Men, hurra håret begynte å vokse.

Jeg synes det har tatt sin tid før det har blitt lengde på håret, men det begynner å gå seg til nå.

Har hatt besøk av søstra mi og twinsa, og det var veldig hyggelig. Det skriver jeg om en annen dag.

Jeg synes jeg er veldig heldig som får lov til å bo i USA i et par år, men det må da være greit å si at jeg er drittlei av sykehus, kiropraktor/fysioterapi og allergi.. Jeg skulle jo være helt frisk og ha sååå god tid når jeg flyttet. Har ikke blitt helt slik da.. men man kan jo ikke bestille hvordan livet blir.
Men, jeg og min familie har det faktisk veldig godt her over. Nå ser vi fram til CANCUN i ei uke i spring break. Reiser sammen to andre flotte norske familier. Det skal bli veldig deilig. Etter det er det sykling og trening til rittet. Deretter venter en stor operasjon i mai og en etter sommeren. Men, jeg er klar for å få et nytt bryst og for å "bli hel igjen" og gå videre i livet mitt. Vet jo at jeg alltid må ha med meg denne brystkreftdiagnosen, men tror ting blir lettere for min del når det ikke synes utenpå kroppen min:-) Gleder meg til å bli ferdig med det. Hurra!

Nå er jeg livredd for at de har funnet noe og jeg har tilbakefall. Jobber VELDIG nå for å tenke positivt og er helt klar for å gå videre i livet mitt og få bygget opp et nytt bryst. Så tilbakefall skal jeg IKKE ha. Jeg føler at jeg er frisk og at jeg har tatt knekken på alle kreftceller som en gang var i min kropp. Men, etter en slik runde som i dag og mye tanker når man ligger inne i MR maskinen, føler jeg meg helt hjelpesløs og uten kontroll igjen.. ikke noe god følelse, og mange tanker tilbake til da jeg ble og var syk.
Nå krysser jeg fingre og tær for at ALT skal være bra og orker ikke tenke så mye på dette nå. Blir ny MR om 14 dager, og det må jeg jo gjennom så det så.

Nå vil jeg bare tenke sykling og ferie framover. Er blitt ganske flink til å styre tankene mine over på positive ting, så det gjør jeg nå. Så, får vi ta det negative hvis og når det eventuelt måtte komme.

Men, rundt disse kontrolltider og kroppen full av pollenallergi er det ikke lett å være positiv. Kom til å tenke på livet mitt før jeg ble syk og savnet det et øyeblikk. Men, jeg har lært utrolig mye om meg selv etter jeg fikk brystkreft og alt jeg har måttet gjennom. Så, det er jo bra å bli litt bedre kjent med seg selv. Iallefall vet jeg at jeg greier det jeg vil og det jeg bestemmer meg for. Så nå, er det nå slik at jeg må gjennom denne MR en engang til. Det går bra. Jeg har også som mål å sykle MS-150, Houston-Austin og det skal jeg greie den 21. og 22. april. Gleder meg veldig til det. I morra er det ny langtur og gleder meg til det. Å sykle gir meg en god frihetsfølelse og jeg nyter det.

Sola skinner ute og det er et herlig vær. Nå har jeg fått ut litt gørr inni meg. Så skal jeg spise litt og nyte resten av dagen og tenke på hvor heldig jeg er som får oppleve å bo i USA og være frustrert frue.. for et par år. Tross alt, er jeg VELDIG heldig:-)