TING FALLER PÅ PLASS.

Ting faller på plass.


Etter jul synes jeg livet vårt her nede har falt mer og mer på "plass". Etter et halvt år med berg og dalbane for alle mann, er det nå blitt litt mere stabilt hos familien Stubban Berg. Selvfølgelig har vi alle dager hvor vi savner venner, familie og livet vi hadde i Norge. Savner også kollegaer, naboer og å spille håndball. Men, i høst ble det brukt mye energi på å bli kjent, lære seg språk, få venner, gjøre lekser på engelsk osv. Begge barna har virkelig gjort en kjempeinnsats på skolen og de gjør det veldig bra. Mina som ikke kunne noe annet enn enkelte ord på engelsk da vi kom, snakker nå godt engelsk. Malin snakker kjempebra. Jeg selv, har engelskundervisning og tar små babyskritt framover. Barna og Ståle snakker engelsk store deler av dagen imotsetning til meg som snakker norsk for det meste. Heldigvis har jeg en amerikans venninne som jeg før snakket en del med.
Når jeg tenker tilbake på det å komme til en annet land og "putte" barna inn i Amerikansk skole, så er det helt utrolig hvor bra det har gått. Stakkar Mina hadde nok en del problemer i starten med å ikke greie å si ting i klassen osv. Malin hadde en kjempeovergang med mye lekser og lære seg faguttrykk på engelsk. Men, ingen av barna har klaget og det skal de ha en stor stjerne for:-)

Overgangen for meg selv å ikke jobbe, ble muligens litt større enn jeg trodde den skulle. Kjenner at jeg savner litt å jobbe, litt innimellom iallefall.. Liker å gjøre noe som jeg føler at jeg duger til noe.. og får litt tilbakemelding på. Er ikke så veldig mye tilbakemelding på husarbeid, handling og matlaging...

En herlig gjeng ute på byen.

Men, det er greit å være frustrert frue en stund. Men, skal jobbe når jeg kommer hjem igjen ja. Vi damene har det også utrolig herlig med at vi kan sykle, spise lunsj, handle og ha rolige dager midt på dagen. Dagen min er ganske så oppstykket så jeg får ikke tid og ro til å gjøre alt jeg har tenkt som lese osv. Dagen starter her litt før seks da står Ståle og Malin opp. Jeg og Mina kan ligge til sju, men som regel er Mina påkledd og klar klokka sju. Så spiser jeg og Mina frokost og jeg sykler sammen henne til skolen. Mellom kvart over åtte og kvart på tre har jeg "fritid" som fylles med det jeg gjorde på kveldstid hjemme i Norge; trening, handling, møte andre damer, rydding, matlaging, bloggskriving, facebook, skype, shopping m.m. Jeg synes jeg er heldig som kan gjøre alt dette på dagen. I tillegg så går jeg til fysio to dager i uka, så jeg flyr litt hit og dit. Malin kommer hjem klokka tre og Mina henter jeg ca samme tid. Så er det litt mat, kjøre til trening, lekser og middag. Ståle er stort sett hjemme rundt fem-halv seks. Så er det plutselig kveld når leksene er ferdige og Mina er lagt. Legger oss mye tidligere enn hjemme i Norge. Bruker også en del, kanskje for mye tid på wordfeud for tiden...
Er utrolig glad for å ha et sosialt nettverk her. Er itrolig glad for å ha Kari-Lotte og co 5 min unna. Vi går tur, trener, lunsjer og skravler om store og små problemer, og ikke problemer:-) Herlig.
Den som er minst sosial er kanskje Ståle siden jobben her er litt annerledes enn hjemme i forhold til kantine osv. Så tror vi må sparke mennene litt mere ut om kvelden eller i helgene.

Starbucks etter sykkeltur med Kari-Lotte, herlig.

Tror det har gått opp for oss at 2 år kommer til å fly unna i en fei, har faktisk begynt å grue litt til å reise hjem igjen. Det blir jo litt av en overgang å komme hjem til Norge og veldig trist å "rive" opp det sosiale som vi har fått her.
Det er utrolig deilig vær her i The Woodlands, bortsett fra nå når det tordner .. Vi har hatt en ekstremt deilig vinter med rundt 20 grader. En god Trøndersk sommer kan man si.. Vi har hatt noen dager med litt kaldt, men det er bare innimellom. Men, selv om det er fint vær så føler jeg at det ikke er helt sommer. Det er veldig mørkt om kvelden og det er mye mindre sol enn på sommeren.

Det er et helt perfekt sykkelvær her. Bruker noen timer på sykkelen, og enda flere blir det. Skal sykle Houston-Austin i april. Skal sykle for MS.. Så er det noen som vil støtte en god sak, så bare si fra. Vi må samle inn 400 dollar for å få sykle. På lørdag hadde vi vår første langtur på 7,5 norske mil. Det gikk faktisk bra. Selvfølgelig sliten og litt vondt her og der. Men, en fantastisk tur. Blir mange slike turer og kortere framover nå.

Klar for langtur i dametempo.

 Ståle er ikke bare blitt god på sykkelen mens han har vært her, han er blitt veldig god med rokkeringen også.

Savner denne herlige gjengen som feiret jul sammen oss.

Summa summarus, så er ting falt mer på plass nå enn før jul. Vi "griper" dagen og dens muligheter mer nå føler jeg. Jeg sliter litt med savnet etter pappa som døde i høst, men det går framover også der.

Jeg savner deg kjære pappaen min.

Men, livet går videre heldigvis..

Jeg og Mina hadde mor- datter dag en dag og det var herlig. Først til frisøren, så ble det litt shopping. Mina elsker å shoppe og har nok blitt litt for glad i shopping også.

Det ble noen handleposer:-)

Ståle reiser til Norge nå til helga, han skal på jobb. Er litt rart at ikke vi skal være med, men slik er det. Skulle bare vært innom en liten time og sagt hei til mammaen min. Men, heldigvis kommer mamma og Egil nedover i mai.

Først gleder jeg meg til at Nina og twinsa kommer nå til helga. Det blir hyggelig:-) Blir sikkert ikke arbeidsledig da nei.

Sånn var de sist jeg så de (bilde over), men nå er de mye mer aktive. Gleder meg:-)

Ha en strålende dag der ute.