Bad day..

I dag har jeg en skikkelig bad day... har bare lyst til å holde senga hele dagen. Føler at det meste er kaos i hodet mitt og har vondt her og der. Er dritt lei av å ha vondt i kroppen. Man må jo kjenne at man lever sier min svigermor.. Å jo da, jeg har kjent at jeg lever i mange mange år. Heldigvis er det perioder jeg føler meg bedre enn nå. Jeg vet at kroppen min og hodet mitt har det bedre når jeg trener jevnt, spiser rett og sover nok. Skikkelig A 4 med andre ord. Ikke alltid like lett for de rund meg å skjønne meg når jeg får det slik, men håper det blir likar i morra. Hjelper liksom ikke på å ha hodepine nesten døgnet rundt og nerver som ligger i klem i nakken. Men, er blitt litt bedre når det gjelder nakken/hodet. Går tre dager i uka til kiropraktor og det hjelper.
Etter helga skal jeg på kontroll, og det er min første kontroll her i USA. Jeg er veldig spent, og også litt redd. Skal være glad når den er over. Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst å dra på kontrollen og late som at jeg aldri har hatt kreft. Mulig det har vært det letteste for meg selv og de rundt men.. slik er det dessverre ikke. Det har nok blitt en del av meg og det har jeg nesten lært meg å akseptere. Jeg er selvfølgelig bitter på at formen ennå ikke er slik den var en gang, men det er lettere å gå videre når jeg aksepterer at jeg ikke greier alt jeg gjorde før, og at jeg fortsatt må hvile en del. Jeg greier faktisk veldig mye, og prøver å ha fokus på det . Jeg driver å leser "Regines bok" for tiden, og jeg kjenner meg igjen i mye hun skriver. Men, heldigvis ikke alt. Stakkar jente hva hun måtte gjennom.
Jeg hadde håpet at alt ble bra da vi flyttet over there, men slik er det ikke dessverre. Men, vi får ha fokus på det positive, og det er mye positivt med å flytte. Men, akkurat nå skulle jeg gjerne hatt noen av mine venner litt nærmere. Før kontroller er jeg ekstra sårbar, og psyken er på høygir.
I morra er det Thanksgiving her, og håper på at det blir en fin dag:-)
Ble litt lettere av å skrive dette.

 

Bilder fra før jeg fikk kreft diagnosen, savner "glimtet i øyet" jeg synes jeg hadde før. Av og til føler jeg at jeg har det nå også, men mye sjeldnere enn før.

 

Savner... gleder meg til å bli et hel igjen til neste høst!!! Ser virkelig fram til det!!