The end...

THE END....

Da sitter vi på flyet til Norge. Mina virker fornøyd og mor er litt tenkenede.

De siste ukene var veldig rare i The Woodlands, vi kom hjem til et nesten tomt hus etter ferien i USA.
 Da vi kom tilbake fra ferie dro Fam Gilje og Fam Øino. Det ble en veldig trist avskjed. Da Malin sa hade til Kamilla og jeg til Kari-Lotte, tror jeg det gikk litt opp for meg at vi skulle flytte- og ikke ha samme såogsi daglige kontakten lenger:-( Tårene fosset på oss fire..

Så ble det hyggelige dager med middager, feiring av 4. juli og litt bading i badebassenget. Før avskjeder med andre gode venner- som igjen utløste tårer.. Buhuu! Mina måtte også si hade til sine venner og ble trist og fortalte hun ikke ville flytte.. ER ikke så glade i forandringer vi...

10. Juli var dagen Mina og jeg skulle reise. Vi sendte 4 kofferter som vi måtte sitte på for å få igjen, og masse håndbagasje. Ståle kjørte oss til flyplassen og til hans store fortvilelse hadde jeg 6 kg overvekt i den ene kofferten.. så var det å begynne å ta ut og omorganisere..
Det var litt godt å sette seg på flyet- men også veldig rart å tenke på at vi FLYTTER tilbake til Norge. Det var også litt rart at Ståle og Malin var igjen i The Woodlands- det blir de i 14 dager.

Men, rart var det å dra men selvfølgelig gledet vi oss til å se igjen familie og venner.

Vi har fått mange venner i The Woodlands disse to årene og mange har jeg/vi knyttet sterke bånd til. Man blir veldig godt kjent på to år når man er mere sammen venner enn hjemme - og ingen av oss har familie rundt oss. Tusen takk alle dere flotte mennesker som har beriket mitt/vårt liv i The Woodlands. LOVE Y'ALL !

Her er bilder av noen av de kjekke folkene jeg er blitt kjent med:-)

Herregud hvor jeg kommer til å savne sykkelvennene mine. Rita, Elisabeth, Monica, Anette, Anita, Kari-Lotte og Marianne dere er noen FANTASTISKE mennesker som jeg har hatt det MYE morro sammen- og som jeg har syklet mange mils og svettet mange liter sammen..

Kari-Lotten min!  Hvem skulle ane at jeg skulle finne en sååå god venninne 7 minutter unna huset mitt? Tusen takk for ALLE turer, samtaler, ferier, familiemiddager og andre morroe ting vi har hatt sammen. Liker ikke at du bor i Sandnes.. flytt til Trondheim!

Flotte flotte mennesker som jeg kommer til å savne innmari mye.

Lene-Birgitte, Lise, Mette, Yvonne, Kari og Marianne. Tusne takk for alt vi har hatt sammen. Dere gjemmes inne i hjertet mitt og JA- vi sees igjen!

 Lise, til høyre, er en FANTASTISK flott dame som sprudler og løper hver dag. Lise du er kommet langt inn i hjertet mitt og jeg tenker mye på deg- og savner deg kjære deg. Hun er gift med John (en Amerikaner) og bor i USA for godt.

Anette- alltid like blid- kommer til å savne den strålende dama bak sykkelen. Marianne-som er veteran i The Woodlands og som er sangpedagog- du er fantastisk. Tusen takk for alt vi har hatt sammen. Ingrid,  som har flyttet rundt i verden er bare en helt UTROLIG fantastisk dame som jeg er blitt veldig glad i.

Avskjedsfesten vår. Festkomiteen Kari-Lotte og Henning, Ståle og Tone. Kommer til å savne dere Kari-Lotte og Henning. Vi kommer helt sikkert til Sirdalen på hytta deres, og dere er når som helst velkommen til Trondheim.

Nida og Mike, vårt amerikanske vennepar og naboer som virkelig har stilt opp for oss og som vi har gjort mye gøy sammen. Takk Nida for at du har tatt vare på meg, og stort sett skjønt det jeg har sagt på engelsk uten å le alt for mye.. men den gangen jeg skulle fortelle at vi hadde "pigs on the wheel" på bilene i Norge om vinteren.. greide du ikke å holde deg..HA HA!

Kari, som har bodd litt her og der i verden og vært to ganger i The Woodlands er nok en fantastisk flott dame. Kommer til å savne deg. Hun er gift med Svein på bildet under. Svein er nordlending og gitt oss mang en latter- takk takk!

Anita, som jeg ble kjent med helt i starten er en fantastisk flott dame. Hun liker å fortelle og komme med egenopplevde historier.. og vi alle damene i The Woodlands vet vel at ikke Anita er sååå glad i egg...
Anita er gift med Kjetil på bildet under. Veldig hyggelig kar. Selvfølgelig skal jo de også flytte hjem til Stavanger, der de fleste bor- om et år.

Strålende Helge, som er gift med strålende Marianne på noen bilder ovenfor. De kom til The Woodlands i november og jeg har møtt en strålende Helge om morgenene på vei til skolen. Helge er den som er hjemmeværende i den familien.

Et av veteranparene i The Woodlands, fantastisk flotte Marianne og Asbjørn.

Anne Sofie (og Frode som ikke er på bildet), er veteraner i The Woodlands og ønsker alle nye velkommen og sier hade når vi drar - og de åpner huset sitt for oss norske og har "HALLOWEENPARTY", og det med stil. Ingenting er tilfeldig med pyntingen til Frode. Veldig artige fester. Kommer til å savne dere og festene vi har hatt sammen.

Anne Sofie og co ville selfølgelig at det skulle vises at vi hadde vært i USA- blir fine på jobben i Norge nå.

John- som er Amerikansk (gift med Lise) og Geir (gift med Elisabeth) er to kjempe flotte karer. Vi har hatt mange artige samtaler, danset mye og skålet mye.

"Tante Gro og onkel Kjeld" er de to som vi ble først med aller først. Herligere og gladere mennesker en de to kan man lete lenge etter. Vi fant dem- og er veldig glade for det. Kommer til å savne dere BIG TIME.
Anne Sofie står det litt om over.
Elisabeth, min kjære nordlendings venninne som jeg er blitt såååå utrolig glad i . Førskolelærerer er vi begge to. Kommer til å savne deg BIG TIME. Tusen takk for alt morro og for mange gode samtaler. Gleder meg til å komme til Ålgård å kjøpe pølse av deg og Kari-Lotte..

Lene-Birgitte er en kjempeflott dame som virkelig har vist oss at det går ann å lære seg å løpe. Takk for mange fine samtaler og mye annet gøy, kommer til å savne deg. Men, du dukker opp i Trondheim til broren din om en stund tenker jeg. Vakre nydelige Yvonne, du er helt spesiell og en fantastisk dame. Kommer til å savne deg mye, men når du kommer til Norge kjører du deg en tur til Trondheim, det vet jeg:-) Kari- Lotte står det om lenger opp. MISS YOU vennen!

Vi tre har hatt mye "lått og løye..", var det det det het?? Pedagoger alle tre:-)

FANTASTISKE GRO, du er bare sååå utrolig flott utenpå og inni. Det er dama si som kjører stil, og unner seg titt og ofte et par sko! Kjeld, som hun er gift meg smiler og sier uansett "det skal du ikke tenke på..."

SKÅL, for to flotte fantastiske år min kjære kjære Kari-Lotte.

Ingrid er ei fantastisk flott dame inni og utenpå- og vips snakker vi litt engelsk og så litt norsk. Er veldig glad i deg og kommer til å savne deg.

Malin og min stedatter Kamilla (datter til Kari-lotte og Henning) som har gått inn og ut av huset vårt i 2 år. Tusen takk for at du har gjort Malin sååå lykkelig. Vi kommer til å savne å ha deg i nærheten, men du vet at du er velkommen uansett når, i huset vårt i Trondheim.

Før vi flyttet fra TEXAS måtte vi ta noen familebilder. Fine minner fra Texas. Familien Stubban Berg- hva tenker de på? Hva venter oss nå?

Malin, min/vår vakre datter som snart er voksen jente på 16 år. Vi vet du har hatt to fantastiske år og at du ikke vil flytte hjem, men det kommer til å gå bedre enn du frykter. Ny start på Thora Storm videregående skole blir bra.

Å putte to barn inn i Amerikansk skole kan by på mange utfordringer, og noe har det vært. Men disse flinke jentene med bein i nesa har tilpasset seg det Amerikanske skolesystemet på en utrolig måte. Etter mye slit på skolen og lekser, sitter de igjen med en VELDIG god engelsk og flotte karakterer.

Skal tro denne søte jenta har vært populær i Amerika.

We're moving back to Norway. Bye- bye Texas, we will miss you!

Som dere ser har vi gjort mye gøy og forskjellige ting disse årene. Vi har også gjort den del ting som ikke er så gøy, f.eks bare måneder etter vi dro døde pappa. Jeg måtte hjem til Norge og satt på dødsleiet til han i 14 dager- det var forferdelig. Takk til min kjære søster som jeg satt sammen og takk til min kjære bror for at familien ble gjennforent før pappa døde. 22. september 2011 fikk endlig min kjære far.   Jeg savner deg veldig mye pappa og savnet av deg ble enda mer forsterket da jeg kom hit.

På mange måter kunne jeg ha tenkt meg å vært lengre i USA, et år til kanskje. Jeg synes jeg har "rotet" bort en del tid med operasjoner og narkoser, nedbryting av kroppen, for så å trene meg opp igjen, for så å bli nedbrutt osv. Men, det var en fin tid å gjøre det på, og etter 4 år med et bryst etter brystkreft er jeg blitt HEL igjen. Hurra, takk til Dr. Gordley. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli syk igjen.. så nå er formen stigende og det er bra å kjenne på. Hurra! Uansett operasjoner, dødsfall, bearbeiding, tilivenning, skolearbeid og savn etter familie- har vi gjort veldig mye hyggelig og artig disse to årene.

Mulig vi har skiftet litt stil også på disse to åra..

Tusen takk Ståle som tok oss med og at vi fikk oppleve å bo i USA i 2 år. Tusen takk Mina og Malin for at dere har vært så flotte og flinke jenter- det vil vi dere skal fortsette med.

Utrolige Mina som ble satt på skolebenken i Amerika- uten å kunne annet enn få ord på engelsk.. Etter tre månedere snakket hun engelsk som bare det, etter 2 år har hun en bedre utviklet engelsk enn norsk på mange områder og en fantastisk flott Texas aksent:-) Love it!

Takk kjære Stålen min for at vi har taklet mange utfordringer på en bra måte, takk for at vi har kommet nærmere hverandre på disse to åra og takk for alle de fantastiske flotte feriene vi har vært på. Love you longtime:-)

Stilig par?

Mina har vært modell for FROSK klær mens vi har vært i USA, så hun er godt vant til å bli tatt bilder av- og liker det.

Malin liker også å bli tatt bilder av, men helst sammen vennene sine.

Så var det slutt på eventyret for familien Stubban Berg i The Woodlands. Nå begynner våre liv igjen i Trondheim.

Tusen takk til familien min som har ordnet og vasket så fint i huset til vi kom hjem . Takk til venner og familie som hjelper meg å komme i orden her i Åkerveien 7c. Fullstendig kaos over alt i huset- og litt inni kroppen - og det er etter flyttelasset som har stått på lager ankom.. enn når flyttelasset fra USA kommer? Bra det er noen uker til slik at jeg får ryddet og kastet litt før det. 

Det var veldig hyggelig å se famile og venner igjen. Veldig deilig å spise norsk mat. Huset føles litt ukjent ut og ikke som mitt hjem, men det går seg vel til etterhvert. Det er deilig frisk luft ute og det er godt.. men kanskje det er litt vel drøyt med 11 grader og regn i Juli.. Ja, jeg kan godt konkludere med at det var en STOOOOR overgang på mange måter å flytte HJEM! 

Tusen takk til alle dere som har lest bloggen min disse to årene. Jeg skal sammenfatte bloggen min og ordne en minnebok for familien Stubban berg etterhvert. 

Fortsatt GOD SOMMER til alle dere der ute.

STOOOR klem fra Tone.

SOMMER OG AVSLUTNINGSREISE I USA !

SOMMER OG AVSLUTNINGSREISE I USA !

Two years have gone by and we are soon moving back to Norway. Before we leave the US, we wanted to have an adventure like when it all started - 14 days vacation on the West coast. This time we wanted to see Northern California. We had an amazing vacation and it's time to go back to The Woodlands to say "GOODBYE" to our friends there - not exactly looking forward to that - I hate to say goodbye.. But I hope we will see you all again - sometime, somewhere..

Now, some pictures from our vacation. We started in San Francisco.

Leiebil måtte vi ha etter noen dager.

Her er mine vakre engler oppe på Twin Peaks. Love my family !

Ståle synes nok at vi tok litt for lite bilder av han, da kameraet er fult av selvportrett av denne karen...

Kjærestepar - HERLIG med ferie !

Relaxing på bussen ned fra Twin Peaks.

Barna SKULLE ha "self served froyo", og det ble det etter vi hadde gått og gått. Nam - nam!

Vi tok oss tid til å besøke Chinatown i San Francisco. Malin ble overrasket over at de snakket kinesisk..

I San Francisco var vi på sykkeltur over Golden Gate Bridge og ellers rundt omkring, var på Twin Peaks og Alcatraz. Vi var der i fire dager, før vi kjørte til Napa Valley hvor vi sov i to netter. Etter Napa kjørte vi til Yosemite og der var vi STUCK i to dager. Deretter kjørte vi til Santa Barbara med rolige dager og strandliv (selv om det var havdis greide to av oss og bli solbrente..) Etter det kjørte vi videre til Monterey hvor vi var i tre overnattinger. Vi tok turen til Carmel - en FANTASTISK franskinspirert by og med en utrolig flott strand.

Her er vi i NAPA VALLEY, en fantastisk sjarmerende plass. Selvfølgelig måtte vi besøke en vingård og siden jeg hadde sett for meg et slott så ble det et vinslott. Dette var en veldig fin og annerledes dag. Bare synd barna ikke kunne smake vin.. men de fikk druejuice til 200 kroner flaska så det gikk bra.

Vi besøke CASTELLO DI AMOROSA ! Her var vinen så ekslusiv at den kun fåes kjøpt her på slottet, av privatpersoner eller bedrifter.

Bildene er litt hulter til bulter.. Etter vi var på Twin Peaks tok vi turen til "Castro" (homostrøket i San Francisco. Vi ble litt fascinert kan man si.. blant annet av denne mannen som sitter i bare trusa og leser ei bok på en utendørscafe..

Er visst helt vanlig i Castro det. I dette området følte vi oss annerledes faktisk.

Ståle beholdt shortsen på og tok en kaffe på Starbucks...

San Francisco var en fascinerende by med mange forskjellige typer mennesker.

Ståle og Mina henger på utsiden av en Cable car - Det var STILIG !

Vi fikk møtt familien Sletfjerding i San Francisco og spiste middag med de en kveld. Denne familien flytter hjem til Trondheim etter 3 år her i USA.

Så litt bilder fra vingården igjen. SKÅL Ståle!

Vi fikk omvisning på slottet.

Barna venter mens foreldrene smaker vin.

Er noen liter vin til lagring her.

Carlos serverer oss en vin som kun er lagret i 1 år, for senere å smake samme vin med mye lengre lagring. Man kunne kjenne at den første smaksprøven ikke var ferdig utviklet.

Støvete vinlager - slik det skal være.

Ståle lurer på hvilken størrelse han skal velge.

Vi smakte mye god vin. SKÅL !

Mulig vi har fått litt rare poseringer mens vi har vært her i USA...

Da har vi beveget oss 3-4 timer i  bil og kommet til Yosemite nasjonalpark. Her ble vi uten dekning og Malin følte seg helt STUCK fra omverden.. Vi synes det er godt å kjenne på dette av og til - bare alt for sjelden. Ble faktisk lest litt bøker her.

Det ble mye drittmat på denne ferien ja - til tider følte jeg meg meget fritert - både på innsiden og utsiden.

Yosemite nasjonalpark har en fantastisk natur med fossefall, høye trær og fjell å by på. Veldig mye fint å se.

Ståle fornøyd - jeg tok bilde av han :-)

Mina ville absolutt bade i denne iskalde elva - mulig derfor hun fikk feber noen dager etter dette.

Far og datter pynter den fantastiske naturen i bakgrunnen.

FANTASTISK flott utsikt!

Tilbake til San Francisco...,  nå er vi på Alcatraz. Fengselet var i funksjon som høysikkerhetsfengsel fram til 1963. Mange fanger prøvde å rømme fra denne øya, men greide det aldri - pga fysisk form.  Med unntak av to brødre og Frank Lee Morris som greide å rømme i 1962. Ingen har sett de siden.

I dag er det mange svømmere som setter seg som mål å svømme fra Alcatraz og inn til San Francisco.

Mange kjente fanger har sittet inne her, f.eks Al Capone.

Vi gikk gjennom fengselet med øretelefoner, hvor vi hørte historier fra folk som har jobbet der, fanger som har vært der og hørte lyder av celledørene som gikk opp og igjen. Litt av en opplevelse.. satt igjen med mange inntrykk etter denne turen.

Det som vi ikke visste om Alcatraz var at mange familier bodde fast på øya, men på en annen side enn der fangene var. Familier med barn hadde det fint på denne øya faktisk. Barna ble hentet med båt for å dra på skolen hver dag. Vi ble guidet rundt omkring på øya av ei dame som fortalte sine egne opplevde historier - hun hadde bodd der som barn.

Malin ser inn mot San Francisco.

HAPPY FAMILY! 

Jeg, som anser meg selv som "syklist" skjemmes litt av at vi syklet rundt i dongeribukse.. litt dårlig forberedt synes jeg.. Men, hjelm hadde vi iallefall.

Golden Gate Bridge i bakgrunnen.

Bakke opp - bakke ned.

Bakke opp og ned..

Måtte innom Ghirardelli å spise is og kjøpe sjokolade. NAM -NAM !

Tilbake til sykkelturen.. hulter til bulter med bildene ja..

Golden Gate Bridge var skikkelig stilig.

Vi tok ferije tilbake fra sykkelturen.

San Francisco er kjent for sin sourdough. Denne damen laget artige figurer av deig.

Muir Woods med artige gedigne trær.

Vi kunne bodd inne i disse trærne.

Nytt hus?

Vi stoppet på en helt tilfeldig plass men en helt fantastisk utsikt da vi var på vei til Yosemite nasjonalpark.

On the road again - aner ikke hvor mange mil vi har kjørt på denne turen, men en god del.

ALCATRAZ.

Sååååå glad i hverandre atte !

Castello de Amorosa.

Vi stoppet noen timer i Sacramento, som er hovedstaden i California. Her var vi innom Capitol Hill og Ståle glimtet til med sitt fantastiske engasjement for bilder og andre spennende ting.

Yosemite.

Plutselig stod det en Coyote rett utenfor bilen vår, det var en spennende opplevelse.

Rolige daffe dager på stranda i Santa Barbara.

Ståle har hatt som hobby å spille Candy crush og ta bilder av seg selv i denne ferien..

Det var alt for kaldt vann til å bade i, men likevel herlig å være ved havet.

Santa Barbara.

På vei til Monterey stoppet vi på Hearst Castle. Det var et fantastisk slott og vi skjønner at denne karen hadde noen sparepenger til overs.

Her er spisesalen hvor gjestene hans møttes til middag.

Tone og hortensiaene.

Slottet lå oppe på en høyde med en fantastisk flott utsikt. Vi ble fraktet med buss opp og ned. Kunne egentlig tenkt meg å vært der ei uke men..

Vi kjørte Highway 1 - som er en av de vakreste veistrekningene i USA. Vi kjørte den fra San Luis Obispo til Monterey. Det var mye fint å se, men vi ble dopet ned på bilsyketabletter pga mye svinger, så de to bak i baksetet så ikke så mye.

Her er vi på vei fra Monterey og til Carmel. Vi kjørte 17 Mile drive, som går fra Pebble Beach til Pacific Grove. Pebble Beach er et stort, lukket, eksklusivt område (måtte betale for å kjøre gjennom her). Ståle var helt i 100 for å kjøre gjennom her og for å få stoppe og ta på en av greene'ne på en av de fineste og mest berømte golfbanene i verden; Pebble Beach Links Course. Selv om havtåka lå tykt nedover, var Ståle HENRYKT !

Ståle ser bort på den FANTASTISKE golfbanen med litt sjalusi i blikket. Det koster ca 3000 kroner for en runde golf her - og er sikker bare åpen for spesielt inviterte gjester.

Det var mye fint å se langs denne veien også. Vi ble fascinert av de store bølgene.

Vi var på en fantastisk flott strand i Carmel. Vannet var alt for kaldt å bade i - rett ut i Stillehavet.

Hit, men ikke lenger !

Tilogmed Mina bråstoppet da tærne komi vannet.

SMIIIIL ! Som far, så datter.. selvportrett..

Mina fant seg ei venninne på stranda og hadde det litt gøy med denne. Mina er litt oppgitt over at ikke storesøster gidder å leke :-(

Hun sitter for det meste med nesa nedi telefonen.

Mina fikk leke litt med mamma og pappa, så gikk det greit.

Her er det skikkelig kraft i bølgene.

Herlig å stå og se på.

Her er vi "Scenic Drive" i Carmel. Var et utrolig stilig og sjarmerende område - Takk, Rita, for tipset.

Her er noen bilder fra før vi dro på ferie.

Mina hadde overnattingsbesøk av Thea og Heidi. Vi var på sykkeltur, så ble det regn i bøtter og spann. Jeg hoppet rett i dusjen da vi kom hjem, og barna hoppet rett i bassenget.

Joar og Trude med familie på middagsbesøk. De bor nå i Katy, men er fra Trondheim..sjø.

Herlige Max.

Jada, da er 75 Acrewoods Pl pakket ned og vi ser forhåpentligvis alle disse eskene i Åkervegen 7 c om en stund. 

Det blir rart å komme tilbake til et nesten helt tomt hus, men etter å ha vært sammen 24-7 som Malin sier så blir det sikkert godt også. Heldigvis har vi litt i huset. De som skal flytte inn etter oss, som forøvrig er fra Norge, har kjøpt av oss en del møbler.

Tenk, om under 14 dager er Mina og jeg i Trondheim igjen. Ståle og Malin kommer 14 dager etter oss. Så nå først skal vi tilbake til nesten tomt hus og ta avskjed med venner og folk som har gjort til at vi har hatt det utrolig bra i disse to årene. Det er trist å si farvel - så vi sier "På gjensyn". Hvem hadde trodd at vi skulle få så mange venner her før vi dro...iallefall ikke jeg.. Men, det har vi altså..også jeg. Jeg kommer til å savne utrolig mange kjekke, herlige folk jeg har blitt beæret med å bli kjent med disse to årene.

Da er ferien over for denne gang og vi begynner på det aller aller siste - og det tristeste kapittelet av eventyret vårt - slutten.

Men, alltid når noe slutter - er det en begynnelse på noe annet. Heldigvis !